Hva er hovedregelen?
Alle fartøy skal holde ordentlig utkikk og sikker fart (reglene 5–6). Ved fare for sammenstøt må reglene brukes ut fra fartøytype, kurs, sikt og farvann. Når én skal holde av veien, beholder den andre normalt kurs og fart. Det fritar ikke kursholderen fra ansvar.
Reglene 12–18 gjelder fartøy som er i sikte av hverandre. Ved nedsatt sikt der fartøyene ikke er i sikte, gjelder regel 19. Lanternefarge alene avgjør ikke vikeplikt.
Hvem viker ved kryssende kurser?
Når to motorbåter styrer kryssende kurser med fare for sammenstøt, viker den som har den andre på sin styrbord side. Såfremt omstendighetene tillater det, skal den unngå å gå forenom den andre (regel 15). Vikebåten skal så langt mulig manøvrere markert og i god tid og holde godt klar (regel 16).
Hvordan leser du en kryssingssituasjon?
- Finn hvilken båt oppgaven gjelder.
- Kontroller fartøytype og om båtene er i sikte av hverandre.
- Vurder om det er fare for sammenstøt, og hvilken side den andre er på.
- Kontroller også om innhenting eller trange farvann gir andre plikter.
Ved kryssende kurser mellom to motorbåter kan fartsreduksjon eller en tydelig kursendring gi klaring. Ikke bruk en skisse som fasit før du har kontrollert perspektivet.
Motsatte kurser
Når to motorbåter i sikte av hverandre styrer motsatte eller nesten motsatte kurser med fare for sammenstøt, skal begge vike til styrbord og passere på babord side. Er du i tvil om en slik situasjon er oppstått, skal du legge til grunn at den er det (regel 14).
Innhenting
Et fartøy som innhenter et annet, skal holde av veien uansett fartøytype. Du er innhentende når du nærmer deg fra mer enn 22,5 grader aktenfor tvers: en retning der du om natten bare vil se akterlanternen, ikke sidelanternene. I tvil om innhenting skal du regne deg som innhentende (regel 13).
Plikten gjelder til den andre er endelig passert og klaret. I en trang lei der den andre må manøvrere for å tillate sikker passering, gjelder signal- og avtalevilkårene i reglene 9 e og 34 c.
Seilbåt og motorbåt
Som hovedregel holder en motorbåt underveis av veien for en seilbåt under seil. Reglene om trange farvann, trafikkseparasjon og innhenting kan kreve noe annet (regel 18). Når en seilbåt drives frem av motor, regnes den som maskindrevet, også med seil oppe. En seilbåt som innhenter en motorbåt, holder av veien etter regel 13.
To seilbåter
Når to seilbåter nærmer seg med fare for sammenstøt, viker båten med vinden inn fra babord hvis de har vinden inn på ulike sider. Har de vinden inn fra samme side, viker båten til lovart for båten i le (regel 12).
Har du vinden inn fra babord og ser en seilbåt til lovart uten å kunne avgjøre hvilken side den har vinden inn fra, skal du holde av veien. Lovart regnes som motsatt side av den storseilet står på; regel 12 b har en egen beskrivelse for skværrigg.
Fiskefartøy og begrenset manøvreringsevne
Med unntakene i reglene 9,10 og 13 skal motorbåter og seilbåter underveis holde av veien for fartøy som ikke er under kommando, har begrenset manøvreringsevne eller holder på med fiske (regel 18).
Fiske i denne betydningen krever redskap som begrenser manøvreringsevnen. Fartøy som ikke er under kommando kan, på grunn av en usedvanlig omstendighet, ikke manøvrere etter reglene. Begrenset manøvreringsevne skyldes arten av arbeidet, for eksempel mudring eller kabelutlegging (regel 3).
Manøver- og varselsignaler
Når fartøy er i sikte av hverandre, skal en motorbåt underveis tilkjennegi regelbestemte manøvre med disse signalene (regel 34 a):
- Ett kort støt: Jeg forandrer kurs til styrbord.
- To korte støt: Jeg forandrer kurs til babord.
- Tre korte støt: Jeg bruker maskinkraften akterover. Det betyr ikke nødvendigvis at båten allerede beveger seg bakover.
Når fartøy i sikte av hverandre nærmer seg og ett er i tvil om det andres manøver eller tiltak mot sammenstøt, skal det straks gi minst fem korte støt raskt etter hverandre (regel 34 d). Ved en sving eller hindring der andre fartøy kan være skjult, gis ett langt støt og svar etter regel 34 e.
Tåkesignaler
| Fartøy/situasjon | Signal | Senest |
|---|---|---|
| Motorbåt med fart gjennom vannet | ett langt støt | hvert annet minutt |
| Motorbåt underveis med stoppet maskin og uten fart gjennom vannet | to lange støt med ca.to sekunders mellomrom | hvert annet minutt |
| Seilbåt, fisker, sleper/skyver, ikke under kommando, begrenset manøvreringsevne eller hemmet av dypgående | ett langt og to korte | hvert annet minutt |
| Bemannet slept fartøy, eller siste bemannede fartøy når flere slepes | ett langt og tre korte, om mulig rett etter sleperens signal | hvert annet minutt |
| Vanlig ankerligger | hurtig klokkeringing i omtrent fem sekunder | hvert minutt |
| På grunn | som ankerligger, med tre tydelige klokkeslag før og etter ringingen | hvert minutt |
Ved nedsatt sikt gjelder regel 35 også om dagen. Ankerliggere på 100 meter eller mer gir i tillegg gongongsignal akterut. Fiskefartøy som fisker og fartøy med begrenset manøvreringsevne som utfører sitt arbeid til ankers følger regel 35 d.
Fartøy fra 12 til under 20 meter kan i stedet for anker-/grunnstøtingsklokken gi et annet virkningsfullt lydsignal minst hvert annet minutt. Fartøy under 12 meter som ikke gir de foreskrevne signalene, skal gi et annet kraftig lydsignal minst hvert annet minutt (regel 35 i–j).
Havn og trange farvann
I trang lei skal du, når det kan gjøres uten fare, holde deg nær yttergrensen på styrbord side. Fartøy under 20 meter og seilfartøy skal ikke hindre et fartøy som bare kan navigere sikkert i leia (regel 9).
I norsk innenlands farvann skal fritidsbåter mest mulig holde av veien for større fartøy, rutegående ferger og annen nyttetrafikk i trangt farvann, sterkt beferdet lei og havneområde (regel 44). Kontroller også lokale farts- og ferdselsregler.
Kursholderens ansvar
Kursholderen skal normalt beholde kurs og fart. Den kan selv manøvrere når det blir klart at vikebåten ikke handler riktig. Når sammenstøt ikke kan avverges av vikebåten alene, skal kursholderen også gjøre det som best bidrar til å avverge sammenstøtet (regel 17).
«I tvil, vik alltid» er derfor ikke en generell regel. Tvil om innhenting og motsatte kurser har egne bestemmelser. Hold utkikk, vurder hele situasjonen og følg den aktuelle regelen.
Lær reglene til prøven
Tegn kursene og sett deg i riktig båt. Sjøveisreglene inngår i pensum, også i «Spesielt viktige emner». Se pensumoversikten.
Lær stoffet med instruktør på én dag. Hos Sjølappen gjennomgår du pensum og tar prøven i kurslokalet samme dag. Kursavgiften er 1 990 kr. Prøveavgiften på 940 kr betales separat til Båtførerregisteret.
Se kursdatoer →