Båtførerprøven — gratis test

0,8 promille. Grensen følger av småbåtloven § 33. Er fartøyet 15 meter eller lengre, gjelder 0,2 promille etter sjøloven § 143. Aktsomhetsplikten gjelder uansett promille. Les mer: Promillegrense på sjøen →

Rød. Babord er venstre side og har rød lanterne. Styrbord er høyre og har grønn. Huskeregel: ser du den andre båtens røde lanterne, har du som hovedregel vikeplikt. Les mer: Lanterner på båten →

112,5°. Fra rett forover til 22,5° akterfor tvers. De to sidelanternene dekker til sammen 225° — nøyaktig samme sektor som topplanternen. Les mer: Lanterner på båten →

Begge dreier til styrbord og passerer hverandre på babord side — som biler i høyrekjøring. Regelen gjelder også i smale farvann. Les mer: Sjøveisreglene →

Du viker. Båten som ser den andre på sin styrbord (høyre) side har vikeplikt. Du viker ved å sakke ned, eller ved å dreie til styrbord og gå klar akter av den andre. Kryss aldri foran. Les mer: Sjøveisreglene →

Den som tar igjen, alltid — uavhengig av om du passerer på babord eller styrbord side. Gi klart signal om intensjonen din og hold god avstand. Les mer: Sjøveisreglene →

Maskindrevet båt. Går seilbåten for motor, gjelder de vanlige reglene for motorbåt — også lanterneføringen. Den mister altså fortrinnet seilbåter ellers har. Les mer: Lanterner på båten →

Babord. Røde merker skal du ha på babord side når du seiler i leias hovedretning, grønne på styrbord. Seiler du mot hovedretningen, blir det omvendt. Hovedretningen står på kartet — i Norge går den som regel nordover og innover. Les mer: Sjømerker og kardinalmerker →

Vestmerke. Tenk urskive: øst = klokka 3 = 3 blink, sør = klokka 6 = 6 blink pluss ett langt, vest = klokka 9 = 9 blink. Nordmerket har kontinuerlige hurtigblink uten gruppe. Les mer: Sjømerker og kardinalmerker →

Spesialmerke. Gule bøyer markerer badeplasser, kabler, rørledninger og militære øvingsfelt. De har vanligvis ingen navigasjonsmessig betydning, men kan bety en begrensning i adgangen til området. Les mer: Sjømerker og kardinalmerker →

Hvit. Hovedregelen er at hvit sektor dekker leia, mens rødt og grønt markerer urent farvann. Vær ekstra oppmerksom i overgangen mellom sektorer — der kan fargene et øyeblikk se hvite ut.

3,8 meter. Ekkoloddet måler fra kjølen og nedover. Virkelig dybde = målt dybde + båtens dypgående.

Spring lavvann omkring vårjevndøgn (21. mars). Kartet viser altså laveste vannstandsnivå — vanligvis vil du lodde større dybder enn kartet oppgir.

Født 1980 eller senere, og båten er over 8 meter eller har motor over 25 hk. Kravet følger av forskrift 2009-03-03-259 § 7 og gjelder fritidsbåt under 15 meter. Er du født før 1980, gjelder kravet ikke deg. Les mer: Trenger jeg båtførerprøven? →

14 år. Prøven kan avlegges fra fylt 14 år, men selve båtførerbeviset utstedes først når du er 16. Mange tar prøven som 14-åring og får beviset ved 16. Les mer: Båtførerprøven steg for steg →

Minst 80 % totalt og minst 80 % på emne 4. Det holder ikke å ha 80 % samlet hvis «Spesielt viktige emner» er for svakt — det er det som feller flest. Prøven har 50 spørsmål og 60 minutter. Les mer: Båtførerprøven steg for steg →

Vent 14 dager, og betal 495 kr for ny teoretisk prøve. Gebyret er statlig og påløper uansett hvor du tok kurset. Hos Sjølappen er selve det nye kurset gratis gjennom beståttgarantien. Les mer: Hva koster båtførerbeviset? →

Det finnes ingen nasjonal avstandsgrense. Vannscooterforskriften med 400-metersgrensen ble opphevet 18. mai 2017. Vannscooter brukes nå på lik linje med annen fritidsbåt — men kommunen der du kjører kan ha egne regler. Les mer: Vannscooter-regler →

50 knop. Kan fartøyet oppnå 50 knop eller mer, kreves høyhastighetsbevis. Det utstedes til personer som har fylt 18 år, og krever kurs med både teoretisk og praktisk del.

Ja — én rundtlysende hvit lanterne. Ankerlysplikten gjelder båter under 50 meter. Unntaket for båter under 7 meter gjelder bare utenfor trafikkert farvann, så her må lyset på. Les mer: Lanterner på båten →

16 år er hovedregelen. Etter forskrift 2009-03-03-259 § 5 må føreren ha fylt 16 år når båten har motor med større ytelse enn 10 hk (7,5 kW); 10-knops- og 8-meters-alternativene ble fjernet fra § 5 i 2021. § 6 har et smalt unntak for organisert trening og konkurranse fra 13 år.

18 år. Høyhastighetsbevis utstedes til personer som har fylt 18 år, er kvalifisert til å føre båtførerbevispliktig båt og har gjennomført både teoretisk og praktisk høyhastighetskurs (forskrift 2009-03-03-259 § 17b). Les mer: Trenger jeg båtførerprøven? →

Ja — fra 4,5 meter. Småbåtloven § 33 setter grensen på 0,8 promille for fører av småbåt med motor, og for seilbåt med største lengde 4,5 meter eller mer. Les mer: Promillegrense på sjøen →

Praktisk utsjekk og helse-egenerklæring. ICC krever fylt 16 år, kvalifikasjon til båtførerbevis, bestått praktisk prøve hos godkjent tilbyder og egenerklæring om helse (forskrift 2009-03-03-259 § 15). ICC gjelder fritidsbåt under 15 meter og under 50 knop. Les mer: Båtførerbevis i utlandet →

Fritidsskippersertifikat. Båtførerbeviset gjelder bare fritidsbåt under 15 meter. Fra 15 til 24 meter skroglengde kreves fritidsskippersertifikat (forskrift 2011-12-22-1523 § 29). Les mer: Fartsgrenser på sjøen →

Livet ut. Forskriften har ingen bestemmelse om fornyelse eller utløp — beviset gjelder resten av livet.

940 kr. Gebyret dekker teoretisk prøve og førstegangsutstedelse av båtførerbevis og ICC, enkeltvis eller samlet, og betales til Båtførerregisteret (gebyrforskriften 2009-12-21-1739 § 6). Det kommer i tillegg til en eventuell kursavgift. Les mer: Hva koster båtførerbeviset? →

Født før 1. januar 1980. Bevisplikten i forskrift 2009-03-03-259 § 7 gjelder ikke personer født før 1. januar 1980 — de kan føre fritidsbåt under 15 meter uten bevis. Les mer: Trenger jeg båtførerprøven? →

Ingen nasjonal grense på åpen sjø. Farten styres av aktsomhetskravet i sjøveisreglene og av lokale forskrifter. Mange kommuner har for eksempel 5 knop innenfor 50–150 meter fra land — sjekk reglene der du ferdes. Les mer: Fartsgrenser på sjøen →

Kommunal regel, ikke nasjonal lov. Mønsteret er 5 knop innenfor 50–150 meter fra land i mange kommuner, ofte avgrenset til sommerhalvåret — men grensen og perioden varierer. Havnemyndigheter kan ha strengere regler i havneområder. Les mer: Fartsgrenser på sjøen →

Opptil 8 meter og maks 10 hk. § 5 setter selve aldersgrensen ved motor over 10 hk (7,5 kW). Båter over 8 meter er i tillegg bevispliktige etter § 7, og siden beviset først utstedes fra 16 år, blir den praktiske rammen for en 15-åring båt opptil 8 meter med maks 10 hk. (§ 6 åpner i tillegg et smalt unntak for organisert trening og konkurranse.) Les mer: Trenger jeg båtførerprøven? →

Ja, etter de vanlige reglene. Vannscooter regnes som fritidsbåt, og bevisplikten gjelder når motoren er over 25 hk og føreren er født 1. januar 1980 eller senere — noe som i praksis treffer de aller fleste vannscootere. Egen vannscooterforskrift ble opphevet i 2017; kommunene kan ha lokale regler. Les mer: Vannscooter-regler →

Båtførerregisteret og et autorisert testsenter. Prøven administreres av Båtførerregisteret (drives av Norsk Test på vegne av Sjøfartsdirektoratet) og avlegges hos autoriserte testsentre. Tar du kurs hos Sjølappen, er kursstedet samtidig testsenter, og prøven tas samme dag. Les mer: Testsenter for båtførerprøven →

Ikke automatisk. Det finnes ingen nordisk ordning som godkjenner norske bevis automatisk — aksept bestemmes av besøkslandet og utleieren. ICC — det internasjonale båtførersertifikatet — er ofte nyttig, men også det vurderes av hvert enkelt land. Sjekk lokale krav før avreise. Les mer: Båtførerbevis i utlandet →

60 minutter på 50 flervalgsoppgaver. De fleste bruker langt kortere tid, men du har en hel time. Les mer: Båtførerprøven steg for steg →

Ikke nødvendigvis. Beståttkravet er dobbelt: minst 80 % totalt (40 av 50) og minst 80 % riktig i emne 4, «Spesielt viktige emner». Høy totalscore redder deg ikke hvis emne 4 svikter — derfor vektlegges vikeplikt, lanterner og sikkerhet så tungt i kurset. Les mer: Lanterner på båten →

1 852 meter — som tilsvarer ett breddeminutt på jordkloden. Det er derfor sjøkartets breddeskala kan brukes til å måle avstand.

Én nautisk mil i timen — altså 1 852 meter per time. 30 knop tilsvarer omtrent 15 meter i sekundet.

30 nautiske mil. Strekning = fart × tid: 12 knop × 2,5 timer = 30 nm. Husk konsistente enheter — knop og timer gir nautiske mil.

185 meter. Én kabellengde er 1/10 nautisk mil og brukes om korte avstander til sjøs.

Vinkelen mellom geografisk og magnetisk nord. Kompasset peker mot magnetisk nord, mens kartet er tegnet mot geografisk nord. Misvisningen står i kompassrosen på sjøkartet og endrer seg litt fra år til år.

Lokal kompassfeil fra egen båt. Jern, magneter og elektronikk om bord trekker kompassnåla ut av retning. Deviasjonen kan måles ved hjelp av overettlinjer og føres i en deviasjonstabell.

Ytre sirkel er geografisk, indre er magnetisk. Differansen mellom dem er misvisningen på stedet.

Kontinuerlige hurtigblink. Huskeregelen følger urskiven: øst blinker 3, sør 6 (pluss ett langt), vest 9 — og nord, som er «klokka 12», blinker uavbrutt. Du skal passere nord for merket. Les mer: Sjømerker og kardinalmerker →

Bunn mot bunn — diamantform. Fargen er sort–gul–sort, lyset blinker i grupper på 3, og du skal passere øst for merket. Vestmerket er motsatt: spiss mot spiss, som et timeglass. Les mer: Sjømerker og kardinalmerker →

Sørkardinalmerke. 6 blink + ett langt = sør, som klokka 6. Toppmerket har begge kjeglespissene ned, fargen er gul over sort, og du går sør for merket. Les mer: Sjømerker og kardinalmerker →

Trygg himmelretning. Et nordmerke betyr «passér nord for meg», og så videre. Merket står mellom deg og faren når du passerer på riktig side. Les mer: Sjømerker og kardinalmerker →

Rød-sorte bånd og to sorte kuler. Midtgrunnemerket står på en frittliggende grunne med farbart vann rundt. Lyset er hvitt med karakteren Fl(2). Hold god avstand. Les mer: Sjømerker og kardinalmerker →

Babord. Lateralsystemet er definert i leias hovedretning: rødt til babord, grønt til styrbord. Går du motsatt vei, blir det speilvendt — grønt på babord side. Les mer: Sjømerker og kardinalmerker →

Vanligvis nordover og inn i fjordene — men det som gjelder, er retningspilen i sjøkartet. Sjekk kartet når du er i tvil. Les mer: Sjømerker og kardinalmerker →

Spiss/trekantet. Grønne lateralmerker er spisse, røde er butte og firkantede. Har merket lys, følger lyset merkets farge. Les mer: Sjømerker og kardinalmerker →

Rødt og grønt markerer urent farvann. Hold deg i den hvite sektoren. Merk at grunnen sektoren advarer mot kan ligge flere nautiske mil unna fyret. Les mer: Sjømerker og kardinalmerker →

Ja, i sjeldne værsituasjoner. Sjøkartnull er laveste astronomiske tidevann (LAT), så tidevannet alene går ikke lavere — men kraftig fralandsvind og høytrykk kan gi unormalt lav vannstand. Hold ekstra utkikk etter grunner ved ekstremt lavvann.

To merker på linje. Holder du merkene overett, følger du den trygge leia. Overettlinjer brukes også til å måle kompassets deviasjon.

Farvannsbeskrivelser. «Den norske los» beskriver kysten sett fra sjøen, med opplysninger om klima, tidevann, strøm, ankringsforbud og skytefelt — og detaljerte havneskisser for de mest trafikkerte havnene. Les mer: Båtførerprøven steg for steg →

Hvitt skrog og rødt tak. Det er standardutseendet på norske fyrlykter og gjør dem lette å kjenne igjen mot land.

225° forover. Topplanternen er hvit og dekker fra rett forover til 22,5° aktenfor tvers på hver side. Sammen med akterlanternens 135° dekkes hele horisonten — 360°. Les mer: Lanterner på båten →

Hvit, 135°. Sektoren fordeler seg med 67,5° på hver side av rett akterover. Ser du bare et hvitt lys bak en båt i mørket, kommer du aktenfra. Les mer: Lanterner på båten →

Du innhenter — og viker. Kommer du fra mer enn 22,5° aktenfor tvers, ser du bare akterlanternen, ikke sidelysene. Innhentende fartøy har alltid vikeplikt, uansett fartøystype, til det andre fartøyet er endelig passert og klaret. Les mer: Lanterner på båten →

Fra solnedgang til soloppgang — og også på dagtid når sikten er nedsatt, for eksempel i tåke eller kraftig nedbør. Les mer: Lanterner på båten →

Én rundtlysende hvit lanterne. Små, langsomme motorbåter (under 7 meter, maks 7 knop) kan nøye seg med det hvite rundtlyset, og skal vise sidelanterner hvis det lar seg gjøre. Les mer: Lanterner på båten →

Seilfartøy. Et seilfartøy under seil kan i tillegg til de vanlige lanternene vise rødt over grønt rundtlysende lys i masten. Rødt–rødt betyr ikke under kommando, og rødt–hvitt–rødt betyr begrenset manøvreringsevne. Les mer: Lanterner på båten →

Ikke under kommando — fartøyet kan ikke manøvrere som reglene krever, for eksempel ved maskinhavari. Hold godt klar. Dagsignalet er to sorte kuler over hverandre. Les mer: Lanterner på båten →

Motorbåten viker. Maskindrevet fartøy holder av veien for seilfartøy — men innhentingsregelen går foran: den som innhenter, viker alltid, også en seilbåt som tar igjen en motorbåt. Les mer: Sjøveisreglene →

Båten med vind inn om babord viker for den med vind inn om styrbord. Har begge vinden inn på samme side, er det båten til lovart som viker for båten i le. Les mer: Sjøveisreglene →

Båten til lovart viker — den som er nærmest vinden — for båten i le. Les mer: Sjøveisreglene →

Mer enn 22,5° aktenfor tvers. Da ser du om natten bare akterlanternen til den andre båten. Den innhentende viker, uansett fartøystype, til den andre er endelig passert og klaret. Les mer: Lanterner på båten →

Tydelig og i god tid. Den andre båten skal kunne se og forstå manøveren din. Små justeringer i siste liten skaper usikkerhet — og farlige situasjoner. Les mer: Sjøveisreglene →

Hold kurs og fart. Den vikepliktige skal kunne forutsi bevegelsen din. Men blir det klart at den andre ikke viker og sammenstøt ikke lenger kan unngås av den vikepliktige alene, har også du plikt til å manøvrere. Les mer: Sjøveisreglene →

Ett sekund og 4–6 sekunder. Presisjonen har et poeng: signalene skal kunne skilles fra hverandre selv i støy og vind. Les mer: Sjøveisreglene →

«Jeg forandrer kurs til styrbord.» To korte betyr babord, tre korte betyr at maskinen brukes akterover. Huskeregel: styrbord er «førstevalget» i reglene — ett støt. Les mer: Sjøveisreglene →

Maskinkraft akterover — fartøyet bakker. Det betyr ikke nødvendigvis at det gjør fart bakover ennå, bare at maskinen arbeider akterover. Les mer: Sjøveisreglene →

Minst fem korte støt raskt etter hverandre. Signalet betyr at du ikke forstår den andres manøver eller tviler på at den gjør nok for å unngå sammenstøt. Les mer: Sjøveisreglene →

Ett langt støt. Fartøy på motsatt side av svingen svarer med ett langt støt tilbake. Slik vet begge at det kommer noen rundt hjørnet. Les mer: Sjøveisreglene →

Ett langt støt minst hvert andre minutt. Ligger motorbåten stoppet uten fart, gis to lange støt. Seilbåter, fiskefartøy og slep gir ett langt og to korte. Les mer: Sjøveisreglene →

Ett langt og to korte. Det samme signalet brukes av fartøy som fisker, sleper, er hemmet av dypgående eller har begrenset manøvreringsevne — alle «særlige» fartøy deler signalet. Les mer: Sjøveisreglene →

Klokkeringing. Ankret fartøy ringer hurtig med klokken i omtrent fem sekunder hvert minutt. Et grunnstøtt fartøy slår i tillegg tre tydelige slag før og etter ringingen. Les mer: Sjøveisreglene →

Én kule. Signalfigurene er sorte, og ankersignalet er en enkelt kule forut. Tre kuler over hverandre betyr grunnstøtt fartøy. Les mer: Sjøveisreglene →

Kjegle med spissen ned. Figuren forteller andre at båten regnes som maskindrevet — med motorbåtens vikeplikter — selv om seilene står. Les mer: Sjøveisreglene →

Fiskefartøy. To kjegler loddrett over hverandre med spissene sammen betyr at fartøyet fisker — og det har særlige rettigheter etter vikepliktsreglene. Les mer: Sjøveisreglene →

Terningformet signalfigur — forskriftens ord for to kjegler satt sammen med felles grunnflate — vises der den best kan ses, på både det slepende og det slepte fartøyet. Les mer: Lanterner på båten →

Alle om bord. Siden 1. mai 2015 skal alle ha på seg egnet flyteutstyr ved utendørs opphold i fritidsbåt under 8 meter når båten er i fart. Manglende vest kan gi bot. Les mer: Trenger jeg båtførerprøven? →

Båtføreren. Hver enkelt er ansvarlig for egen bruk av flyteutstyr — men for barn under 15 år ligger ansvaret hos den som fører båten.

Redningsvesten redder bevisstløse. Den vrir en bevisstløs person over på ryggen og holder hodet over vann — best i åpent farvann. Flytevesten krever at du selv klarer å holde hodet oppe.

Nei. Bademadrasser og oppblåsbare leker er ikke flyteutstyr. Barn som leker på dem, skal ha redningsvest — og med fralandsvind kan en badeleke drive overraskende fort ut fra land.

Cirka 5 ganger ankringsdypet. Da får ankeret draget langs bunnen i stedet for rett opp, og graver seg fast. For lite tau er den vanligste grunnen til at ankeret dregger.

Baugen mot vinden. Da tar båten sjøen og vinden med den sterkeste og mest lukkede delen av skroget, og du får mindre sprut og bevegelse om bord.

Dobbelt halvstikk. Det er pålitelig også på stivt og glatt tauverk. Kjennetegnet på en god sjømannsknop er at den både er sikker og lett å få opp igjen etter bruk.

Baugen mot vinden. Å ligge på været med baugen mot sjøene er det sikreste i hardt vær. Les bølgene og velg riktig øyeblikk når du tørner.

Den søker opp mot vinden. En litt lo-gjerrig båt er tryggest: slipper du roret, legger den seg med baugen mot vinden. Det motsatte — at båten faller av og dreier bort fra vinden når roret slippes — er farlig, fordi den kan legge seg med siden mot sjøene og miste styrefart.

Ett hvitt rundtlysende lys. Hovedregelen er to ankerlys (ett forut, ett lavere akterut), men fartøy under 50 meter kan nøye seg med ett, plassert der det best kan ses. Les mer: Lanterner på båten →

Godkjent, merket kanne. Ha gjerne en trakt til påfylling uten søl. Motorstopp på sjøen løses ofte med reservekanne — men bare hvis drivstoffet er trygt oppbevart.

Bensingass synker. Gassen er tyngre enn luft og legger seg i kjølsvinet og motorrommet, der en gnist fra startmotoren kan antenne den. Luft alltid godt ut før start.

Ikke drikk de første seks timene. Kan turen ende i politietterforskning, er det forbudt å innta alkohol de første seks timene etterpå — inntil prøve er tatt eller politiet har avgjort at den ikke trengs. Les mer: Promillegrense på sjøen →

Ikke uten tillatelse. Sjøgrunnen ut til marbakken — eller til to meters dybde ved middels lavvann — er normalt grunneiers private eiendom. Kortvarig ankring er noe annet enn fast moring, som krever grunneiers samtykke.

Utkikk og fortøyninger. Ved ekstremt lavvann stikker grunner høyere enn kartbildet ditt tilsier, og fortøyde båter kan bli hengende. Ved ekstremt høyvann gjelder det motsatte: se opp for drivgods.

O — Oscar. Flagget betyr «mann over bord». W — Whiskey betyr «jeg trenger legehjelp», og V — Victor «jeg trenger assistanse».

Skader på andre. Ansvarsforsikringen dekker det du påfører andre mennesker og fartøy. Skader på egen båt krever kaskoforsikring.

Ved uaktsomhet. Selskapene erstatter normalt ikke tap som skyldes mangelfullt tilsyn, uforsvarlig fortøyning eller dårlig opplag — og heller ikke skader som skjer mens føreren er påvirket av alkohol.

30:2, 5–6 cm dypt, cirka 100 kompresjoner i minuttet. Start med kompresjoner, ring 113, og fortsett til hjelpen tar over. Eldre kilder oppgir 4–5 cm — gjeldende norske retningslinjer sier 5–6 cm for voksne.