Båtførerprøven — gratis test

0,8 promille. Grensen følger av småbåtloven § 33. Har båten motor, gjelder grensen uansett hvor liten båten er. Har den bare seil, gjelder den når største lengde er 4,5 meter eller mer. Er fartøyet 15 meter eller lengre, gjelder 0,2 promille — samme grense som for skip. Aktsomhetsplikten gjelder uansett promille. Les mer: Promillegrense på sjøen →

Fagkilde: Småbåtloven.

Rød. Babord er venstre side og har rød lanterne. Styrbord er høyre og har grønn. Ved kryssing mellom to maskindrevne fartøy betyr rød babordlanterne normalt at du har vikeplikt — men det er ingen universell «rødt viker»-regel. Les mer: Lanterner på båten →

Fagkilde: Sjøveisreglene, regel 21.

112,5°. Fra rett forover til 22,5° akterfor tvers. De to sidelanternene dekker til sammen 225° — nøyaktig samme sektor som topplanternen. Les mer: Lanterner på båten →

Fagkilde: Sjøveisreglene, regel 21.

Begge dreier til styrbord og passerer hverandre på babord side — som biler i høyrekjøring. I trange farvann gjelder i tillegg høyrekjøring langs leia: hold deg så nær yttergrensen på styrbord side som det er trygt. Les mer: Sjøveisreglene →

Fagkilde: Sjøveisreglene, regel 14.

Du viker. Båten som ser den andre på sin styrbord (høyre) side har vikeplikt. Du viker ved å sakke ned, eller ved å dreie til styrbord og gå klar akter av den andre. Så langt forholdene tillater, skal du unngå å gå foran baugen på den andre. Les mer: Sjøveisreglene →

Fagkilde: Sjøveisreglene, regel 15.

Den som innhenter skal holde av veien helt til det andre fartøyet er endelig passert og klaret. Er du i tvil om du innhenter, skal du gå ut fra at du gjør det.

Fagkilde: Sjøveisreglene, regel 13.

Maskindrevet båt. Går seilbåten for motor, gjelder de vanlige reglene for motorbåt — også lanterneføringen. Den mister altså fortrinnet seilbåter ellers har. Les mer: Lanterner på båten →

Fagkilde: Sjøveisreglene.

Babord. Røde merker skal du ha på babord side når du seiler i leias hovedretning, grønne på styrbord. Seiler du mot hovedretningen, blir det omvendt. Hovedretningen står på kartet — i Norge går den som regel nordover og innover. Les mer: Sjømerker og kardinalmerker →

Fagkilde: Kystverket om sjømerker.

Vestmerke. Tenk urskive: øst = klokka 3 = 3 blink, sør = klokka 6 = 6 blink pluss ett langt, vest = klokka 9 = 9 blink. Nordmerket har kontinuerlige hurtigblink uten gruppe. Les mer: Sjømerker og kardinalmerker →

Fagkilde: Kystverket om sjømerker.

Spesialmerke. Gule bøyer markerer badeplasser, kabler, rørledninger og militære øvingsfelt. De har vanligvis ingen navigasjonsmessig betydning, men kan bety en begrensning i adgangen til området. Les mer: Sjømerker og kardinalmerker →

Fagkilde: Kystverket om sjømerker.

Hvit. Hvit sektor viser normalt det farvannet som er navigerbart, mens rød og grønn sektor vanligvis markerer farlig eller avgrenset farvann på hver side. Hvit sektor kan likevel inneholde grunner — kartet er alltid fasit for dybder og sektorgrenser.

Fagkilde: Kystverket om fyrlykter.

Sjøkartnull er referansenivået for dybder i norske sjøkart. Det ligger vanligvis ved laveste astronomiske tidevann, LAT, men er lagt lavere i enkelte deler av Sør-Norge. Vannstanden kan komme under sjøkartnull; sjekk vannstand og dybdeklaring.

Fagkilde: Kartverket om sjøkartnull.

Født 1980 eller senere, og båten er over 8 meter eller har motor over 25 hk. Kravet følger av forskrift 2009-03-03-259 § 7 og gjelder fritidsbåt under 15 meter. Er du født før 1980, gjelder kravet ikke deg. Les mer: Trenger jeg båtførerprøven? →

Fagkilde: Forskrift om krav til fører av fritidsbåt.

14 år. Prøven kan avlegges fra fylt 14 år, men selve båtførerbeviset utstedes først når du er 16. Les mer: Båtførerprøven steg for steg →

Fagkilde: Forskrift om krav til fører av fritidsbåt.

Ny prøve kan tidligst tas etter 14 dager og koster 495 kr til Båtførerregisteret. Sjølappens beståttgaranti gir én ny kursplass på en publisert dato med ledig plass i valgfri by innen 12 måneder. Ny prøveavgift er separat.

Fagkilde: Norsk Test om båtførerprøven.

Kan en norsk motordrevet fritidsbåt under 24 meter oppnå 50 knop eller mer, gjelder hovedregelen om høyhastighetsbevis. Båt og vannscooter har separate praktiske deler. Minstealderen for beviset er 18 år. Forskriften har egne bestemmelser om utenlandske bevis.

Fagkilde: Forskrift om krav til fører av fritidsbåt.

Ja — én rundtlysende hvit lanterne. Et fartøy under 50 meter kan nøye seg med den ene lanternen, der den best kan ses. Unntaket for båter under 7 meter gjelder bare utenfor lei, renne, ankerplass og områder der andre normalt går — så her må lyset på. Les mer: Lanterner på båten →

Fagkilde: Sjøveisreglene, regel 30.

16 år er hovedregelen. Etter forskrift 2009-03-03-259 § 5 må føreren ha fylt 16 år når båten har motor med større ytelse enn 10 hk (7,5 kW). Fram til 2021 regnet § 5 også med fart over 10 knop. § 6 har et smalt unntak for organisert trening og konkurranse fra 13 år.

Fagkilde: Forskrift om krav til fører av fritidsbåt.

18 år. Høyhastighetsbevis utstedes til personer som har fylt 18 år, er kvalifisert til å føre båtførerbevispliktig båt og har gjennomført både teoretisk og praktisk høyhastighetskurs (forskrift 2009-03-03-259 § 17b). Les mer: Trenger jeg båtførerprøven? →

Fagkilde: Forskrift om krav til fører av fritidsbåt.

For norsk fritidsbåt med skroglengde fra 15 meter til under 24 meter kreves fritidsskippersertifikat eller de kvalifikasjonene forskriften godtar som alternativ. Båtførerbevis alene er ikke tilstrekkelig for en 18 meters båt.

Fagkilde: Kvalifikasjonsforskriften, § 29.

Båtførerbeviset har ikke en tidsbegrenset gyldighetstid. Det utelukker ikke at førerretten kan tapes eller tilbakekalles etter regelverket.

Fagkilde: Sjøfartsdirektoratet om gyldighetstid.

Gebyret for teoretisk prøve med førstegangsutstedelse av båtførerbevis er 940 kr og betales til Båtførerregisteret. Eventuell kursavgift kommer i tillegg.

Fagkilde: Norsk Test om båtførerprøven.

Personer født før 1. januar 1980 er unntatt fra det ordinære kravet om båtførerbevis for fritidsbåt under 15 meter. Krav til høyhastighetsbevis og andre regler kan fortsatt gjelde.

Fagkilde: Forskrift om krav til fører av fritidsbåt.

50 meter fra badende og fra merkebøyene. Fartøy skal ikke gå fortere enn 5 knop innenfor 50 meter fra steder hvor bading pågår, eller fra merkebøyer ved offentlige badeplasser (forskrift om fartsgrenser på sjøen § 3). Regelen gjelder også der noen bader uten en eneste bøye i sikte. I tillegg kommer lokale fartsgrenser, som skiltes i farvannet. Les mer: Fartsgrenser på sjøen →

Fagkilde: Forskrift om fartsgrenser på sjøen.

Båtførerregisteret og et autorisert testsenter. Prøven administreres av Båtførerregisteret (Norsk Test) og avlegges hos autoriserte testsentre. Tar du båtførerprøven hos Sjølappen, inngår prøven i kursdagen og avlegges i samme lokale. Les mer: Testsenter for båtførerprøven →

Fagkilde: Norsk Test om båtførerprøven.

Det norske båtførerbeviset er et nasjonalt bevis. Landet du skal besøke eller utleieren kan kreve ICC eller annen dokumentasjon. Kontroller kravene for aktuell båt og reise før avreise.

Fagkilde: Sjøfartsdirektoratet.

60 minutter på 50 flervalgsoppgaver. Les mer: Båtførerprøven steg for steg →

Fagkilde: Norsk Test om båtførerprøven.

Nei. Du trenger minst 80 % riktig totalt og minst 80 % riktig i emne 4, «Spesielt viktige emner». Under 80 % riktig der gir stryk selv med høy totalskår. Les mer: Båtførerprøven steg for steg →

Fagkilde: Norsk Test om båtførerprøven.

Én nautisk mil er nøyaktig 1852 meter. I sjøkart måles distanse på breddeskalaen ved samme bredde som strekningen; én nautisk mil tilsvarer praktisk ett breddeminutt.

Fagkilde: Kartverket, Den norske los.

Én nautisk mil i timen — altså 1 852 meter per time, som er 1,852 km/t.

Fagkilde: Kartverket, Den norske los.

30 nautiske mil. Strekning = fart × tid: 12 knop × 2,5 timer = 30 nm. Husk konsistente enheter — knop og timer gir nautiske mil.

Fagkilde: Kartverket, Den norske los.

185,2 meter. Én kabellengde er en tidel av en nautisk mil og brukes om korte avstander til sjøs.

Fagkilde: Kartverket, Den norske los.

Vinkelen mellom geografisk og magnetisk nord. Kompasset peker mot magnetisk nord, mens kartet er tegnet mot geografisk nord. Misvisningen står i kompassrosen på sjøkartet og endrer seg litt fra år til år.

Fagkilde: Kartverket, Den norske los.

Lokal kompassfeil fra egen båt. Jern, magneter og elektronikk om bord trekker kompassnåla ut av retning. Deviasjonen er ulik fra kurs til kurs, må måles i din båt og føres i en deviasjonstabell.

Fagkilde: Kartverket, Den norske los.

Ytre sirkel er geografisk, indre er magnetisk. Differansen mellom dem er misvisningen på stedet.

Fagkilde: Kartverket, Den norske los.

Kontinuerlige hurtigblink. Huskeregelen følger urskiven: øst blinker 3, sør 6 (pluss ett langt), vest 9 — og nord, som er «klokka 12», blinker uavbrutt. Du skal passere nord for merket. Les mer: Sjømerker og kardinalmerker →

Fagkilde: Kystverket om sjømerker.

Sørkardinalmerke. 6 blink + ett langt = sør, som klokka 6. Toppmerket har begge kjeglespissene ned, fargen er gul over sort, og du går sør for merket. Les mer: Sjømerker og kardinalmerker →

Fagkilde: Kystverket om sjømerker.

Et kardinalmerke angir hvilken himmelretning du skal passere på i forhold til merket og faren det varsler. Kontroller kartet for dybder, andre farer og tilstrekkelig klaring.

Fagkilde: Kystverket om sjømerker.

Et frittliggende faremerke er svart med ett eller flere røde vannrette bånd. Hvis det har toppmerke, er det to svarte kuler over hverandre. Lyskarakteren er Fl(2), to hvite blink. Merket varsler en fare med farbart vann rundt; bruk kartet og hold god avstand.

Fagkilde: Kystverket om sjømerker.

Babord. Lateralsystemet er definert i leias hovedretning: rødt til babord, grønt til styrbord. Går du motsatt vei, blir det speilvendt — grønt på babord side. Les mer: Sjømerker og kardinalmerker →

Fagkilde: Kystverket om sjømerker.

Nordover og østover langs kysten, og fra åpent farvann inn mot havn. Retningen er bestemt av Kystverket og står i sjøkartet som en pil med en rød og en grønn prikk. Noen leier har egne piler som avviker fra hovedregelen — derfor er det alltid kartet som gjelder. Les mer: Sjømerker og kardinalmerker →

Fagkilde: Kystverket om sjømerker.

Spiss — kjegleformet. Grønne lateralmerker har spiss topp (kjegle), røde har butt topp (sylinder). Har merket lys, følger lyset merkets farge. Les mer: Sjømerker og kardinalmerker →

Fagkilde: Kystverket om sjømerker.

Som regel urent farvann. Rød og grønn sektor markerer som regel urent farvann, mens hvit sektor dekker leia. Hvit sektor er likevel ikke et løfte om fri dybde — kartet er alltid fasit for dybder og sektorgrenser. Les mer: Sjømerker og kardinalmerker →

Fagkilde: Kystverket om fyrlykter.

Vanligvis mer vann enn kartet viser. Dybdene er målt fra sjøkartnull, et nivå vannstanden sjelden kommer under. Derfor lodder du som regel større dybde enn tallet i kartet. Er klaringen liten, sjekk varslet vannstand.

Fagkilde: Kartverket om sjøkartnull.

Når to overettmerker ses rett bak hverandre, ligger båten på linjen gjennom dem. To kryssende overettlinjer gir en observert posisjon. Kartet viser hvilken strekning en overettlinje kan brukes for.

Fagkilde: Kartverket, Den norske los.

225° forover. Topplanternen er hvit og dekker fra rett forover til 22,5° aktenfor tvers på hver side. Sammen med akterlanternens 135° dekkes hele horisonten — 360°. Les mer: Lanterner på båten →

Fagkilde: Sjøveisreglene, regel 21.

Akterlanternen er hvit og dekker 135 grader, med 67,5 grader på hver side av rett akterover. Et hvitt lys alene er ikke tilstrekkelig til å identifisere fartøytype eller situasjon.

Fagkilde: Sjøveisreglene, regel 21.

Du innhenter — og viker. Kommer du fra mer enn 22,5° aktenfor tvers, ser du bare akterlanternen, ikke sidelysene. Innhentende fartøy har alltid vikeplikt, uansett fartøystype, til det andre fartøyet er endelig passert og klaret. Les mer: Lanterner på båten →

Fagkilde: Sjøveisreglene, regel 13.

Fra solnedgang til soloppgang — og også på dagtid når sikten er nedsatt, for eksempel i tåke eller kraftig nedbør. Les mer: Lanterner på båten →

Fagkilde: Sjøveisreglene, regel 20.

Én rundtlysende hvit lanterne. Små motorbåter som er under 7 meter og ikke kan gjøre mer enn 7 knop, kan nøye seg med det hvite rundtlyset, og skal vise sidelanterner hvis det lar seg gjøre. Les mer: Lanterner på båten →

Fagkilde: Sjøveisreglene, regel 23.

Maskindrevet fartøy skal som hovedregel holde av veien for seilfartøy. Reglene om trange farvann, trafikkseparasjon og innhenting kan kreve noe annet. En seilbåt som innhenter, skal selv holde av veien.

Fagkilde: Sjøveisreglene, regel 18.

Båten med vind inn om babord viker for den med vind inn om styrbord. Har begge vinden inn på samme side, er det båten til lovart som viker for båten i le. Les mer: Sjøveisreglene →

Fagkilde: Sjøveisreglene, regel 12.

Når begge seiler med vinden inn på samme side, skal fartøyet til lovart holde av veien for fartøyet i le. I denne regelen er lovart siden motsatt den storseilet står på.

Fagkilde: Sjøveisreglene, regel 12.

Innhentende. Den som tar igjen en annen båt, viker — motor eller seil. Om natten kjenner du det igjen ved at du bare ser det hvite akterlyset på båten foran. Les mer: Lanterner på båten →

Fagkilde: Sjøveisreglene, regel 13.

Tydelig og i god tid, slik at den andre båten ser og forstår hva du gjør. Hold god klaring til du er forbi. Les mer: Sjøveisreglene →

Fagkilde: Sjøveisreglene, regel 16.

Hold kurs og fart, slik at den som skal vike kan planlegge manøveren sin. Ser du at den andre ikke viker, kan du manøvrere selv — og kan sammenstøt ikke lenger unngås ved at den andre handler alene, skal du gjøre det som best avverger kollisjonen. Les mer: Sjøveisreglene →

Fagkilde: Sjøveisreglene, regel 17.

«Jeg forandrer kurs til styrbord.» To korte støt betyr kurs til babord, og tre korte at maskinkraften brukes akterover. Les mer: Sjøveisreglene →

Fagkilde: Sjøveisreglene, regel 34.

Tre korte støt betyr at maskinkraften brukes akterover. Det betyr ikke nødvendigvis at båten allerede beveger seg akterover. Ett kort støt betyr kursendring til styrbord, to korte kursendring til babord.

Fagkilde: Sjøveisreglene, regel 34.

Du skal straks gi minst fem korte støt raskt etter hverandre når du ikke forstår det andre fartøyets manøver eller er i tvil om det tar tilstrekkelige forholdsregler mot sammenstøt.

Fagkilde: Sjøveisreglene, regel 34.

Ett langt støt. Kommer det ett langt støt i retur, er noen på vei fra andre siden av svingen. Les mer: Sjøveisreglene →

Fagkilde: Sjøveisreglene, regel 34.

En motorbåt som gjør fart gjennom vannet gir ett langt støt minst hvert annet minutt. En motorbåt underveis med stoppet maskin og uten fart gjennom vannet gir to lange støt med omtrent to sekunders mellomrom. Fartøy under 12 meter som ikke gir de vanlige signalene, skal i stedet gi et annet kraftig lydsignal minst hvert annet minutt.

Fagkilde: Sjøveisreglene, regel 35.

Et seilfartøy gir ett langt etterfulgt av to korte støt minst hvert annet minutt. Samme signal gjelder blant annet fartøy som ikke er under kommando, som fisker, sleper eller har begrenset manøvreringsevne. Fartøy under 12 meter som ikke gir de vanlige signalene, skal i stedet gi et annet kraftig lydsignal minst hvert annet minutt.

Fagkilde: Sjøveisreglene, regel 35.

Kjegle med spissen ned, forut. En seilbåt som bruker motoren, regnes som et maskindrevet fartøy — og viser kjeglen om dagen. Les mer: Sjøveisreglene →

Fagkilde: Sjøveisreglene.

Terningformet signalfigur på både slepebåten og det som slepes, når slepet er over 200 meter. Om natten viser slepebåten tre topplanterner over hverandre i stedet for to. Les mer: Lanterner på båten →

Fagkilde: Sjøveisreglene, regel 24.

Alle skal bruke egnet flyteutstyr utendørs når båten er i fart. Innendørs betyr en fast, lukket og værtett overbygning med tak, faste vegger og dør. Kalesje regnes som utendørs. Det finnes avgrensede forskriftsunntak for organisert idrett og betjent utleie av visse båter.

Fagkilde: Sjøfartsdirektoratet om vest.

Båtføreren har ansvar for at personer under 15 år bruker flyteutstyret når det er påbudt. Fra 15 år har den enkelte ansvar for egen bruk.

Fagkilde: Sjøfartsdirektoratet om vest.

Kragen og flyteelementene på en 100 N redningsvest skal bidra til å snu en bevisstløs person over på ryggen. Snuing er ikke garantert: klær og sjøgang kan redusere virkningen. 50 N flyteplagg gir loddrett flytestilling og er beregnet på svømmedyktige personer over 30 kg nær hjelp.

Fagkilde: Sjøfartsdirektoratet om flyteutstyr.

Badeleker erstatter ikke personlig flyteutstyr. Flyteutstyret må være CE-merket eller rattmerket som flyteutstyr og brukes etter bruksanvisningen. Sjøfartsdirektoratet anbefaler redningsvest for barn som ikke kan svømme, og barn skal være under tilsyn også med vest.

Fagkilde: Sjøfartsdirektoratet om flyteutstyr.

Merking: Sjøfartsdirektoratet om egnet flyteutstyr.

Kanal 16 er nød- og kallekanalen på maritim VHF. Følg nødprosedyren, og oppgi blant annet fartøyets posisjon og hva slags hjelp som trengs.

Fagkilde: Sjøfartsdirektoratet om VHF og Hovedredningssentralens nødprosedyre.

Ring 113 ved akutt medisinsk fare. Bruk høyttalerfunksjonen slik at du har hendene fri og kan følge veiledningen fra medisinsk personell.

Fagkilde: Helsenorge om førstehjelp.

Ett hvitt rundtlysende lys der det best kan ses. Fartøy på 50 meter og mer skal vise to ankerlys — ett forut og ett lavere akterut. Et fartøy under 7 meter som ligger utenfor lei, renne, ankerplass og områder der andre normalt går, er unntatt fra ankerlys og kule. Les mer: Lanterner på båten →

Fagkilde: Sjøveisreglene, regel 30.

Bensindamp er tyngre enn luft og kan samle seg lavt i båten. Sjøfartsdirektoratet anbefaler å lufte motorrommet før start og sørge for effektiv ventilasjon for å forebygge antenning.

Fagkilde: Sjøfartsdirektoratet om båtbrann.

Ikke drikk de første seks timene. Kan turen ende i politietterforskning, er det forbudt å innta alkohol eller andre berusende midler de første seks timene etterpå — inntil prøve er tatt, eller politiet har avgjort at den ikke trengs. Les mer: Promillegrense på sjøen →

Fagkilde: Småbåtloven.

Se jevnlig til båten og fortøyningene. Redningsselskapet anbefaler lange tau foran og bak, og å unngå brestfortøyninger der forskjellen mellom flo og fjære er stor.

Fagkilde: Redningsselskapet om fortøyning.

Ansvarsdekning gjelder rettslig erstatningsansvar for skade på andre personer eller deres eiendeler. Skade på egen båt vurderes etter andre dekninger, for eksempel kasko ved kollisjon eller grunnstøting. Det konkrete forsikringsvilkåret avgjør hva som dekkes.

Fagkilde: Ifs båtforsikringsvilkår.

Hvis en voksen ikke lar seg vekke og ikke puster normalt: Ring 113 og bruk høyttaler så du får veiledning. Gi 30 brystkompresjoner og 2 innblåsinger, med 5–6 cm dybde og 100–120 kompresjoner i minuttet. Fortsett etter 113 sin veiledning til ambulansepersonell overtar. Ved drukning skal du starte med 5 innblåsinger før du fortsetter 30:2.

Fagkilde: Helsenorge om førstehjelp.

Drukning: Røde Kors om første innblåsinger.